Jeg har prøvd å blogge de siste dagene, men hver gang jeg rører tastaturet lar jeg det være... alt virker meningsløst.
De siste dagene har vært vanskelige å beskrive. en trist sky henger over meg og jeg legger meg og våkner med én tanke i hodet... hvor forferdelig det var det som skjedde på Utøya og i Regjeringskvartalet.
22/7 blir en sørgedag for Norge, det norske folk og alle som lever i frie samfunn... dager som denne burde ikke finnes. Tankene mine er med alle som mistet livet og ikke minst de som ble igjen og må takle sorgen av å miste sine kjære .
Men en bølge av kjærlighet har eksplodert i norske gater, en bølge som er så stor og som sprer blomster til hvert hjørne ... en bølge som er så stor at den gjør oss til bedre mennesker, bedre borgere...
Og hvem som helst kan være med å bidra til at denne bølge blir større ved å vise kjærlighet for andre... det kan begynne med små ting som for eksempel å hilse på en nabo som du vanligvis ikke snakker med, hjelpe en gammel dame, gi en stor klem til noen som er trist. Det er tid for kjærlighet... bli med :)
